“Nattestid Ser Porten Vid”
1.
Den syvende tind er besteget
Den syvende port
Staar aapen i all sin prakt
Voktet og iakttatt
Av tiurens aarvaakne blikk
For veien er gullbelagt
Trollkatt ei sol har skapt
Jager vaaren
Oede vinters maaneskodd
Kjoelner sitt laken saa doedt
Dagen er kvalt
Natten er vaares igjen
Og vanaere lurer
Bak hvert kaldt tre
Under de hatske fjells
Snoekronede tinder
Gudfryktige de var
naa Skammens lik
Over Bjoergvin graater himmerik
Tro og frender
Til kirkegaard baeres
Vond tid venter naer
Paa dem som stirret seg blind
For aa se Gud
2.
I krattskog sein en Bjoergvinskveld
Paa en sti av fordums far
Jeg kjente sterkt ditt naervaer
Som om graabeins skrud jeg bar
Jeg minntes de historier
Fortalt her oppi Nord
Om beksvarte mirakler
Og om frostens kvasse klor
Oynenene lyser
Paa skogens hybrid
Som diamantene paa himmelen
Nattestid
Paa en ensom gravplass
I hver en signet natt
Under en likblek maane
Som solen har forlatt
Forhatt
For kulden ner i kjoettet gror
Som dype spor i hellig jord
Med kirkefremmede steg
Og taaken kald om traerne laa
I natten da jeg doeden saa
Og fant mitt sanne jeg
3.
Stormene herjer midvinterstid
Gjoer skogen vond aa ferdes i
For kuldedoeden raar
Over det ganske land
Og skodden er for tjukk
Til aa skimte guds hus
Aldri foer kjente jeg en kulde saa hard
Aldri saa jeg vel et landskap saa doedt
Gud har ingen gaver
for soenn av hoestens Speil
Jeg innser kunsten i min pinsel
Det er vinter i Norge
Og sjelen svartner
4.
[Instrumental]
5.
Det stirrer to knarrer fra treet
Der henger ingen frukter
Men doede menn
To blikk som roesker og svir
To blikk som ei er aa skimtes
Naar natten lir
Mot dag
Om solen froes til maanen brant
Og toerket hav
Guds fred jeg heller aldri fant
I moerke grav
6.
Naken i mitt taarn
Jeg vitner doedsfugls flukt
En flukt fra Jahves sol
Hvis kvalme skinn er tukt
Jeg ser de stygge vakre
Og savner kalde aarstiden
For jeg og hadde vinger
For mange herrens aar siden
En vissen mistel blomstrer igjen
Naar helvetes hunder har gnagd
Jesu siste knokkel
For tid er naer naar knarrenes skrik
Overdoever den kristne graat
Og jeg ruver paa sokkel
7.
Solen har forlengst
Sett sin bane bak fjell
Stille kveld foer skoddestorm
En natt aa minnes her
Blant nevrotiske moerke traer
Hvor maanen streifer iskaldt
I sin sorgtunge form
Her hvor engler styrtet
Dypt i havsens svelg
Her hvor engler druknet
Doedsdoemt skutt av lyn
Roedt det renner paa kirkevegg
Og dyr i mann faar teften
Paa haand og fot med raggeskjegg
Og fraad om galne kjeften
Ulvgule oeyet som speiler
Og ser i moerke natt
En lekam med lange negler
Fra fjellet spist og bratt
Hukrer aldri av frostens grep
Kaldere enn alle de tusen kulder
Med svarte fuglen paa saa bleik en skulder
Smykket med arr fra galgens rep
“Over Bjoergvin graater Himmerik”
1.
Huset kaller meg Herre
Skygger, mitt hoff saa matt
Nostalgi opp trappen bratt
mens trinnene blir faerre
Soeker, foeler, finner
min storhetstids graa minner
Dolken i beltet er slipt spisst
Vingene for mitt oere
Alt jeg naa kan hoere
fra andre siden av doedsgnist:
“Dine sorger flyter, faa smake, faa bli”
drev meg til mine grenser & langt forbi
De siste blader daler
Det er ulendt terreng i li
Aanders aarstid taler
Ved regnfjell, skoddens hi
Jeg ser kun maanens ansikt…
2.
Vinden feier for alle doerer
mens jeg sprer mitt sinn
Over seinhoests frosne enger
inviteres du herinn
Umistelige minner henger
igjen i luften, vegger, alt
Ukristelige vinder flenger
& pensler Bjoergvin jaevlig kaldt
Portretter & byster
fra skyggene skuler
De lytter med meg
en ensom en uler
En likesinnet stemmer i
lever & tenker grav
Mot maanen, mot maanen
hever & senker hav
Vind i natten hvisker
mot rute
Himmels taarer pisker
paa snute
Rundt traernes moerke soeyler
har stormen ingen toeyler
Det innebaerer risker
der ute
3.
Midnatt & ingen soevn besoeker
dog droemmer synes sanne
Oktober, jeg blaaser stoev av boeker
Det brenner bak min panne
Vindu mot brisen verger
Det er kaldere enn paa lenge
Roester ute, jeg sverger
men riflen lar jeg henge
Menn paa stranden
fra havet, fra fjorden
Folk rundt huset
fra dypt ned i jorden
Bleke, stille
ter seg ille
Paa vind flyver skjoren
4.
Jeg foeler henne naar det er moerkt
for maaneblink holder meg vaaken
Etter regnvaerskveld er intet toert
& fra tunet blender taaken
Morgenroeden visste jeg skulle bloe
“Se mot Doeden, se deg selv doe”
Dunkel parapsykedelia inni huset
Jeg hever blikket & jeg hever kruset
Tilstede, mitt bud
Kulde mot hud
I stedlaast fasong
er hun ikke hos Gud
5.
Dypt i hjertet av Norge
langt paa veg fra menneskekveg
Tankene vandrer tilbake
den gang frosten krevde meg
I vestavind & hoestregn
da Nordbo inn i soelvborg steg
Vaakenetter graastemt
bak midnattstimens grind
I ringeakt & symmetri
sydd til sjelen min
Sol som knarrens oeye
ildebrann paa mitt sinn
Formoerket av grantraer
som fra likjord taust har steget
Ved en gammel rolig innsjoe
et sted ei gjestet meget
Jeg ser kun maanens ansikt
arrete, som mitt eget
6.
Uro herjer umildt
denne krypten av et skall
Sider som har utspilt
sin rolle, staar for fall
Soevnloes hjemsoekt nordsjel
drysser varige astralmen
Inn i natten, dystert
red en infernalsk en
Roede remmer, regn med meg
Ingenmannsland, jeg er der
Kaster anker tungt av nag
Foer min ankomst fulgte jeg
instrukser skrevet med svarte fjaer
Paa onsdag, Odins dag
7.
[Instrumental]
“Hordalands Doedskvad”
1.
Stedvis taake paa kysten
Vil deg til livs
Forvolder doed
Aandene har begynt aa vise seg for meg
Stryk katten mot haarene
Salt i saaret
Svette
Vis meg hvor lavt fuglen kan fly
Over spoekelsesby i soek efter ly
Djevelen ga meg redskapen
Tiden og henne
Hun brakte meg slingringsmonn
Vreden og nedbrytbart vev
Du vet jeg gjoer vondt
Vaate oeyne tenner meg mer
Enn ditt vaate skrev som du ser
Alt som reiser seg skal falle
Helvete oeker i omfang
Naar en sjel sakte kveles
Kan du tenke deg noe mer pirrende
Homichlophobia og vulvodyni
Fullstendig smadrede floeydoerer
Doedsredskap
Doedsmaske
Forkullet hjerte
Knekt skambein
Blodig glans
Doeden skal du lide
Hun dreit paa seg da jeg skjoev klingen
Gjennom puppen og inn i hjertet
2.
Gaar i skyggene
Ser bort paa solen
Droemmer som kommer om hoesten
Henter meg fra dagen
Gullmaane i full blomst
En reise i hodet jeg proever aa glemme
Kjoenn og doed paa Vestlandet hjemme
Hun tar deg med
Han venter deg der
Taler nesten aldri
Skadefro
Hardhendt
Doedens bidragsyter manet frem
For Djevelen finnes der inne
Ikke saa dypt naar man leter
Hoeye haeler lager demoner i snoeen
Tiden henger i doed hud og haar av gull
Behandler deg som en gjest
Paakostet
Intet
Mitt andre jeg
Mordet paa deg
3.
Den store havoern
Fiskeren
Livet som yrer om natten
Full drapsalarm
Doedsstoet
Alt eller ingenting
Hoesten hentet deres skam saa ofte
En floert med Doeden
Slikkede foetter
Doedskyss henger fra snorer paa loftet
Voldtekt av selve livets roetter
Hold synet og bladet skarpt
Hold oerer og arterier aapne
Hold hodet og hjertet ditt kaldt
Toer aa vaere bar
Naar du moeter deg selv alene
Aa endelig foele noe igjen
La Djevelen ta paa deg
Smerten er prins
Doeden er kongen
4.
En farkost med stoe kurs mot ditt hjerte
Byksende med bytte i munn
Fra min sjels skitne kjeller
Hvor liv var planlagt men intet lever
Avdoedes siste oenske
Taakebanker
Urne
En gammel mann for ung for aa leve
Selvmordsengelen kommer hjem til deg
Overrekker vaapen som gjoer skallen aapen
For resten av vraket skylte i land hos meg
Aere vaere loegnerskens stikk
Graa dager
Svarte netter
Et forsmaadd ansikt med doedt blikk
Men jeg er en skog full av vetter
Ut aa drepe i natt
Et nytt brudd i kroppen
Brutt loefte
Har du noensinne roert ved et gjenferd
5.
Jeg fordoemmer hver fuggel
med vinger som dine
Og faen ta svepen
som klippet av mine
Forbannet vaere dine oeyne som katten
Saa jeg aldri faar glemme
den kvelden, den natten
Skulle tatt livet av deg
Drap
6.
[Instrumental]
7.
Svaere saar laget av knuste speil
Norroent blod flyter kaldt, drypper hardt
Spilt i ensomhet
La roedt vaete meg
Hjertet tordner saa kroppen rister
En sprukken holk i sjelens mudder
Sannheten om doeden krever sin mann
Naar kaldt glass moeter varm hud
Det ville hjertets tragediehunger
Oppbrukt menneske i livets utkantstroek
Kniven vris innabords
Faar flammene til aa staa fra ryggen
Svart lang natt, stoenn av smerte
En dreng vokser opp med Doeden i hjertet
Ville hester sliter i hvert et lem
Fjaerkre fra alle kanter gjoer himmelen svart
En smertens milepael
Havet i sjelen, stormen i sinnet
Gammeldags selvmordsdans
Mann over bord
Beveger seg sakte, behersket
Med en alvorlig, sikker mine
Mot det endelige maal
I hjertet, livets naal
Overmett
Skip gaar ned
Ei mer mann
Dyr og gud
En sjel tar nattens farge
Han ejakulerte i doedsoeyeblikket
Som seg hoer og boer
Hun kom hjem og fant ham dinglende
Fra hemsen
Og lepjet i seg av doedmannslem
“Hennes kalde skamlepper”
Doed og pine
Skog og moerke
Regn og kulde
Natt og taake
Saar og flenger
Blod og vaapen
Kjoett og smerter
Vold og fitte
Hjelpeloes
motstand ja
Taarer ja
Lidelse
DOED
Smerteterskel
Lagnonector
Necrochlesis
Necrocoitus
Blodtoerstig
skarpretter
Lystmorder
Helvete
HEIL
“Voldtekt”
Mesterlig
doedsvold
Smerter
i halsen
Sirlig
lidende
Analtoes
Bli med meg til avgrunns
Voldelig
elskov
Fiende
penis
Inni huset
paa tunet
dypt i skogen
Med Doeden til foelge
Haanden paa hjertet
For aa kjenne om du lever
Evil